Lykke er ei hengekøye

Ei god bok, et glass vin, ei hengekøye, venner og unger rundt seg. Du fornemmer havbrisen, den lukter salt og stryker huden. Noen forbereder middag på kjøkkenet. I kjøleskapet står det pils. Hverdagen befinner seg på en annen del av kloden. En liten bildeserie fra lykkeland.

(Ikke) gjør dette fra bilen

Langkjøring kan være så kjedelig. Ingenting å finne på. Men motiver avløser hverandre hele tiden, så det er den mest undervurderte fotoanledningen som fins. Som passasjer, vel og merke... Derfor var ikke dette bildet en veldig god ide. Noen sekunder seinere var jeg kun en vill rattmanøver unna å kræsje leiebilen i ei stridsvogn. Men spørsmålet er, blir bilder bra når de tas i fart? Ja visst. Så lenge en er obs på et par ting med kamera og objektiv, som jeg viser i dette innlegget.

Nydelige Nadia

Helt siden jeg ble kjent med Nadia for nesten tjue år siden, har ho vært Nydelige Nadia for meg. Førr ei dame! En kan gi opp å lete etter ei kulere dame, et mer smittsomt humør, en bedre middagsvert, et tøffere arbeidsjern og et vakrere ansikt. Ho er 45 nå, og slapper ikke akkurat av. Ho driver god business med gjestehus i både Portugal og Brasil, og pendler mellom kontinentene. Av og til er ho innom Norge. Noe kjent med ho, mannfolk? På 90-tallet var Nadia Vi Menn-pike intet mindre enn 3 ganger! Det må vel være rekord? Klikk deg inn og se bildeserien min - the comeback... exclusively her på bloggen Mer Enn Tusen Ord :) ...você está maravilhosa, Nadia!

Mens en venter på Godot

I Samuel Becketts teaterstykke Mens vi venter på Godot, sitter to karer under et tre i to dager og venter på Hr. Godot. Men han dukker aldri opp. Jeg satt i dag på ei hotellseng i Kiruna og venta på at min kjære skulle bli ferdig med å sminke seg på badet. Ho - som andre kvinner - skifter gjerne navn til Fr. Godot i sånne anledninger. Men, ingenting er bedre enn ei lita ventestund sånn at en kan leke litt med kameraet. Man tager hvad man haver, og vinduet var jo rett og slett nydelig. Heldigvis fins det alltid noe å utforske.

Mørketid i juni

Det er vel omtrent nå - i midten av oktober - at alvoret begynner å gå opp for oss: Den mørke tida er kommet og vinteren er nær. Da kommer lysene fram. Vi nordmenn har et mangfoldig og interessant forhold til lys. Vi sluker sola begjærlig om våren og sommeren, og tenner våre egne lys om høsten og vinteren. Et vakkert og sentimentalt hverdagsritual.

Vi assosierer med en gang bilder som dette med mørketid og imtimsfæren. Faktisk er det ingen av delene. Det er tatt i slutten av juni i et bryllup.

Bilder kan være mye rart, men de er aldri sanne...

Høst i fjellet

Høsten er ei herlig tid for naturbilder. Lufta er klar, himmelen er blå og naturen står i brann. Mens en står der med kameraet i handa, hjelper det å se for seg hvordan det ferdige bildet skal bli seende ut. Den berømte naturfotografen Ansel Adams la stor vekt på det. Han kalte det for pre-visualisering. Ikke ulikt sjakk, må en tenke et par trekk framover. Her kommer noen høstbilder, med litt pre-visualisering på kjøpet.